Sunni sin

Nå når Aslak er hjemme i påska prøver vi å finne på mye gøy. Noen av de tingene vi har gjort de siste dagene er musembesøk og en tur til Nordnorsk vitensenter. Det er to steder jeg virkelig anbefaler å ta med ungen din, om dere ikke allerede har vært der da. For øyeblikket har vitensenteret et halvt tonn lego i lokalene sine. Du kan bygge å vinne premier, eller rett å slett bare se på alt det tøffe som allerede er bygd av andre. Aslak hadde det veldig gøy. På museumet var det nok Naturligvis-utstillingen som var mest populær, for der har det utstoppede dyr. Han snakker konstant om uvlen, bænn og epadda (ulven, bjørnen og skilpadda). På vitensenteret var det mye gøy å finne på, de har virkelig et eldorado av ting å finne på og ut av. Her er bilder!

Koko sier gjøken

Her er isbjørnen så heldig å få spise av bærene som bafnt seg bak glassluka.

Litt begrepslæring på steinveggen, ru kontra glatt.



De har en dinosaur som ungene kan klatre på, og en hule man kan gå inni

Fra vitensenteret

Oppi her kan man lage en snøstorm

Tante Tina løfter 64 kg, som representerer Co2 utslippet i ett eller annet land

Pappa og Aslak står på ski i nedoverbakke og får simulert vindstyrken man da opplever

Her kan man bygge og skru, noe Aslak likte veldig godt

Dette er et hamsterhjul som produserer elektrisitet slik at man kan høre på radio, slå på en vifte og et lys







En magnetklode

Som dere ser er det mye gøy å gjøre inne i påska, men vi har også vært mye ute. Jeg tok en del bilder av legobyen på vitensenteret, men tenkte det ble nok med alle bildene av Aslak. Nå skal jeg redigere resten av bildene jeg har tatt av min lille skjønne i påska. De kommer også på bloggen, bare ikke i dag. 

Ønsker dere alle en kjempegod påske ♥

Elisa er ei tobarnsmor som har tatt seg sammen å fått ktoppen sin på rett kjøl. I løpet av de to (tette) svangerskapene la hun på seg en del, nå har hun gått ned mye og trener en god del. Hun ønsket derfor at jeg skulle ta noen motivasjonsbilder av henne. Om dere vil kan dere gå inn på bloggen hennes å se her! Jeg ser fryktelig opp til Elisa for at hun har klart dette med et sunt kosthold og trening fremfor utallige slankekurer og sult. Thumbs up Elisa ♥

Jeg slenger også med et av bildene av henne fra før. slik at dere får se hvor hardt hun har jobbet for dette.

Som dere ser er det litt av en forskjell! Flinke Elisa!

Jeg har lenge tenkt på å dra å ta bilder igjen. Rett før jul gikk jeg lei av alt som hadde med foto å gjøre, og bestemte meg da for å ta en pause. Nå i det siste har jeg fått lysta tilbake og resultatet er jo da naturligvis bilder og at mitt kjære kamera er med meg overalt! Denne nydelige krabaten på fire måneder stilte villig opp til å bli med i studio, og her er et lite utvalg fra shooten med Patrick.

Siden det var på bursdagen min at vi tok bildene så var jeg så heldig å få bursdagsgave hos mammaen hans. Jeg fikk et nydelig kort, et stearinlys som luktet skogsbær og et bilde av Aslak som ble tatt første gangen hun var på besøk etter han ble født. Kjempefin gave med andre ord ♥

Vi skulle egentlig i studio med Aslak etter jeg hadde fotografert Patrick, men det ble så sent. Vi skal prøve å komme oss i studio før påska er over, men det er lant i fra sikkert at tiden strekker til! Dagen før, på tirsdag altså hadde jeg med meg Elisa i studio. Vi tok litt bilder av henne og lekte oss. Resultatet kommer nok på bloggen etterhvert! 

Jeg fikk faktisk melding hos SiTo i går kveld. Mer nøyaktig klokken tolv. På meldinga sto det at vi hadde blitt tilbydd barnehageplass, så jeg logget meg inn raskere enn lynet, og fikk se at det var i en av barnehagene i nærheten av UiT.

Det er en basebarnehage med rundt åtti unger fordelt på fem baser. Ut i fra årsplanen deres er de fokusert på et sunt kosthold. De har egen kokk, og baker sine egne brød. Barna får all maten i barnehagen. De har fokus på selvstendighet og mestring hos barnet, og en målsetning de har er at barnet skal ønske å være i barnehagen. 

Jeg kjenner flere som har erfaring med denne barnehagen, både som forelder og ansatt. De hadde kun positive ting å fortelle. Det jeg har lest i årsplanen vitner om en ryddig og organisert barnehage med barnet i fokus. Mye av det som sto i årsplanen er ting vi vektlegger i oppdragelsen, så jeg er kjempespent på tiden Aslak skal begynne i barnehagen. Siden det er en studentbarnehage har de diverse tilrettelegginger etter foreldrenes behov. For eksempel rundt eksamenstider eller i forbindelse med en forelders praksis, kan barnehagene ha utvidet åpningstider.

Jeg gleder meg til å tilvenning med han, for tenk! Aslak har allerede gått i to barnehager, og jeg har ikke hatt noen av de tilvenningene med han. Mest av alt gleder jeg meg til å ha han hjemme hver uke, hele uka! Åh, jeg glemte nesten! De har også en friluftbase som Aslak kan begynne i når han er tre år. Jippi!

Når jeg våknet hadde jeg en beskjed på telefonsvareren fra en av Tromsøs lokalaviser. De ønsket å intervjue oss ang. Aslaks barnehagesituasjon. Jeg ringte ikke tilbake, rett og slett fordi vi ikke ønsker å komme i avisa. Jeg og Michael har snakket om det å gå til avisa flere ganger, men har alltid kommet til koklusjonen om at det egentlig ikke er noe for oss. Noe av grunnen til det er vel gjerne fordi kommunen har sitt på det tørre på et vis. Vi ble jo faktisk tilbydd barnehageplass i november. Problemet var jo bare det at jeg begynte i praksis første oktober, og praksisen varte til i midten av november. 

I septmeber ringte vi rundt til mange barnehager for å høre om de hadde plass til Aslak. Jeg begynte på skole i august, og det var stressende for oss alle tre å skulle finne en plass Aslak kunne være i løpet av den tiden jeg måtte være på skolen. Så da vi endelig fikk napp i en av de private barnehagene var vi i ekstase! Barnehagen var privat og hadde kun fem barn. Barnehagestyreren er ei fantastisk dame som vi fortsatt faktisk har kontakt med. Dessverre skal hun legge ned barnehagen, hvis ikke ville Aslak fått plass der fra høsten av. Men nå spora jeg litt av her..

Den plassen Aslak fikk var en midlertidig plass og han ville være uten barnehage igjen i januar, men siden vi var desperat takket vi ja. Det var to uker etter Aslak hadde startet i denne barnehagen at de sendte oss et brev om at Aslak hadde fått plass i en midlertidig basebarnehage, han kunne begynne første november. Siden Aslak da bare var femten måneder valgte vi å ikke ha en ny tilvenning på han i en stor, ny barnehage, Han trivdes veldig godt i den private lille barnehagen, og de hadde et pedagogisk opplegg som vi mente var perfekt som første barnehage for vårt lille gull. 

Januar nærmer seg, og vi er på ny jakt etter en barnehage som ville ha Aslak hos seg. Vi hadde vel kanskje sett for oss at det ble vanskelig å finne en barnehage, men at det skulle bli så utfordrende hadde vi virkelig ikke anelse om. Når jeg ringte til kommunen eller SITO kjente de meg igjen, og de siste gangene jeg ringte virket de nesten sure. Det var først når jeg begynte å gråte til damen på SITO at hun sa hun skulle høre med barnehagene sine. Jeg tror hun egentlig bare sa det fordi hun syntes synd i meg, for jeg hørte aldri fra henne igjen.

Min mor kom med forslaget om at Aslak kunne komme å bo hos dem i ukedagene og gå i barnehagen på Vannøya. Jeg har selv jobbet i denne barnehagen og kan virkelig gå god for at dette er en barnehage du vil ha barnet ditt i! Selv med kunnskapen om at barnehagen var fantastisk og at han ville få det fint hos foreldrene mine, falt avgjørelsen med tungt hjerte. Hvordan ville hverdagen være uten min lille solstråle? 

Når han begynte der var jeg ganske langt nede de første dagene, men jeg innså at jeg måtte bare fokusere på skolearbeidet så godt jeg kunne og holde meg opptatt. Slik ville dagene gå uten at savnet kjentes for godt. Når kveldene kom derimot gikk vi å la oss med tårene i øyenkroken. Aslak har for det meste sovet sammen med oss siden han ble født, og det føltes tomt i senga nå. Aslak har jo vært borte fra oss i helger der han har vært på Vannøya, og da har det nesten vært litt godt med litt alenetid og god soveplass, men nå var følelsen anderledes. Den var tung og negativ. Jeg våknet flere ganger om natten og de første sekundene etter jeg hadde våknet begynte jeg nesten å lete etter Aslak, før jeg kom på at han var på Vannøya. 

Omentrent to uker etter Aslak var kommet på stell der ute, ringte de fra en barnehage og tilbydde oss plass. Min første reaksjon var å si nei, nå hadde han nettopp hatt tilvenning i en god barnehage, og syntes å trives kjempegodt. Han får gå til barnehagen hver dag, og han var akkurat sluttet å gråte når han ble avlevert. Selv om det var enekelte dager at Far måtte bli litt til siden de rette ansatte ikke var kommet enda. Aslak var jo vant til å kun ha en voksen i barnehagen å forholde seg til. Så når de tilbydde oss plass i en nyoppstartet base i en midlertidigbarnehage sa magefølelsen min at dette ikke ble å gå bra. Jeg takket for at hun ringte å vi la på.

Jeg var på skolen da hun ringte og jeg foraelte da naturlig nok mine klassekamerater om plassen vi ble tilbydd. De ble kjempeglad å sa at nå kunne jeg få han hjem. Jeg sa til de det samme jeg hadde sagt til damen som ringte, men etter jeg hadde sagt det ble jeg bare svimmel og kvalm. Er jeg en dårlig mor som valgte å la Aslak fortsette å bo hjemmefra? Er det best at han er hjemme med mamma? Jeg ringte moren min å gråt, hun gråt nesten hun og. Hun vet hvor mye det smerter meg å ikke ha Aslak hjemme. Selv er hun snart femti år, og skal plutselig sjonglere jobb og det å være småbarns"mor", så for henne ville også det beste selvsagt å få lov å være bestemor i helgene slik som tidligere. Selvfølgelig elsker hun å ha han der, men hun er jo faktisk bestemor og ikke mamma. 

Vi har tatt alle de valgene vi har gjort for Aslak. Kommunen tilbydde oss plass for sent begge gangene. Som mor vil ikke jeg la mitt barn være innom 4 barnehager på under ett år. Denne barnehagen vi ble tilbydd plass på er ikke en barnehage vi ønsker å ha Aslak i, den ligger ugunstig til i forhold til hjem, skole og jobb. Det er en svær basebarnehage med sju baser, og siden jeg går føskolelærerutdanninga og har jobbet litt i barnehager vet jeg at personalet i slike barnehager er trekkfult. Det er også veldig ofte vikarer innom. Vikarer som aldri har jobbet med barn før.

Til tross for at jeg vet alt dette er det en følelse inni meg som forteller meg at jeg er en dårlig mamma som har tatt de valgene jeg har tatt. Tiden uten Aslak er en tid jeg setter svært lite pris på. Man skulle jo tro at når man plutselig blir alene igjen etter så lang tid med et barn vil man nyte å få sove, nyte å få ta lange dusjer alene, og gjøre alt man ikke får tid til i en travel hverdag. Jeg kan fortelle dere at slik er det ikke! Jeg har ikke tatt en eneste lang dusj, og de eneste gangene jeg har fått gjort en ordentlig innsats her hjemme, med både husarbeid og prosjekter er når Aslak ligger tryggt i sprinkelsengen sin inne på rommet vårt og sover. 

Tiden uten min kjære lille Aslak er en tid jeg egentlig ville vært foruten. De enste gangene jeg virkelig er produktiv er når det kommer til skolearbeid. Såpass skylder jeg min lille klump! Om jeg ikke gjør det kjempebra på skolen og ikke består/får gode karakterer så vil tiden han måtte være på Vannøya være bortkastet. Det er jo tross alt for at jeg skal gå på skole at han er der nå. Men hverdagen er rett og slett tom og kjedelig, og jeg har ikke halvparten av energi som jeg har når han er hjemme. Heldigvis er det ikke lenge til påskeferie og da kommer Aslak å skal være hjemme lengelenge! Vi skal dra på museet, på vitensenteret og hoppeloppeland. Vi skal også i en bursdag, men det beste av alt, vi skal alle tre spise frokost sammen på morgenen, og sove på samme rom om kvelden. For Aslak er blitt stor gutt og sover i sin egen seng helt til i firetiden når han våkner å bare vil ligge nært mamma og pappa ♥

Nå ble dette et eviglangt innlegg, og de fleste av dere har nok ikke orka å lese halvparten en gang, men jeg følte at jeg måtte utdype situasjonen. Hvorfor vet jeg ikke. Ja forresten, hun fra avisa ringte opp igjen senere, og jeg forklarte henne at vi ikke ville gå til avisa og hvorfor. Jeg tilføyde også at om vi ikke fikk plass til høsten, DA ville vi komme i avisa! Hun sa at hun forsto og at jeg bare skulle ringe om jeg endret mening. 

Men nå skal jeg gå å finne senga, jeg har jobbet med et prosjekt om det flerkulturelle Nord-Norge med vekt på det samiske i tolv timer i dag, så jeg kan ikke stå til ansvar for hva jeg skriver eller sier lengre.

Her er et bilde av min fine skatt fra helga når vi lagde sjokoladeskoleboller. Det smakte godt med melis og kakao fra bollen. Sånn kun for å lette stemninga liksom! 

Sov godt alle sammen i morgen er vi én dag nærmere helg ♥ 

Vi har hatt en utrolig flott dag i dag! Vi er alene på Vannøya denne helga, for mamma og Asle min dro til Tromsø. For å være helt ærlig har det vært skikkelig deilig å hatt en hel dag alene, kun jeg og min fine lille familie. Dagen begynte i 8 tiden, og har stortsett gått i ett siden da. Først spiste vi frokost å klipte håret, Aslak sitt da, ikke mitt. Vi slappet egentlig bare av å lekte litt og så litt på film. Vi prøvde å ha en lur i tolv tiden, men det var uaktuelt for lille Aslak som kun ville leke sammen med mamma og pappa, så da dro vi heller til oldemor på besøk å spiste vafler. Vi fikk servert både brunost, jordbær og rømme, ja tilogmed tyttebærsyltetøy, noe som var skikkelig godt sammen med rømme på vaflene. Vi var der i nesten to timer, før vi dro i gymsalen å sprang litt. Aslak elsker å være i gymsalen å leke med ballene og hoppe på tjukkasen. 

Han er så selvstendig og god den gutten min! Han vil gjøre alt selv, og hjelper oss om vi skal gjøre noe (som å bære ting på plass, trille vogna på butikken eller bare kaste søppel). Han sier Akakk, så kommer han å hjelper/overtar. Når vi skulle dra fra gymsalen sa vi at nå skulle vi rydde, da tok han beina fatt å begynte å rydde ballene og innebandykøllene på plass. Han hjalp også å sette tjukkasen opp mot veggen igjen. Om han ikke får lov å hjelpe etter vi gjøre noe før han rekker å komme til, så blir han skikkelig lei seg! Så da må vi gjøre det på nytt, slik at han kan få være med. 

Bildene er stortsett uredigerte, jeg gidda ikke å styre inne på mamma sin PC, den bruker hundre år bare på å endre hvitebalansen!! Men her er i allefall bilder fra dagen vår. Aslak sovnet på en to tre, da jeg la han i kveld. Fire sanger og en kos så snorket han ♥ Det er ikke lenge før jeg skal finne senga, i  morgen er en ny dag, og vi skal bake sjokoladeskoleboller og på besøk til  Aslak sin oldemor en ekstra gang før vi drar til Tromsø. Jeg håper på å få tatt litt bilder av de sammen, for det har vi så lite av. Jeg glemmer alltid kamera når vi skal på besøk. 

Håper dere alle har hatt en fantastisk dag, og at natta blir god ♥

Jeg har lenge tenkt på å skrive dette innlegget, men har endt opp med å la vær å publisere. Det er nemlig slik nå at Aslak bor hjemme hos foreldrene mine. Han fikk aldri barnehageplass i Tromsø. Vi vurderte mange muligheter, tenkte på å ta ulønnet permisjon enkelte dager, tenkte på å slutte på skolen. Siden jeg hadde gått på skole ett halvt år, og gjort det ganske bra med innleveringer og oppgaver bestemte vi oss for at det skulle være en hovedprioritet at jeg skulle fortsette. Det er jo trossalt for Aslak sin del at jeg har valgt å ta høyere utdannelse. Både på grunn av den økonomiske tryggheten, men også på grunn av forbildet jeg da vil være for han. 

Så da satt vi der å planla barnevakter den tiden jeg måtte delta i undervisningen, og enkelte dager måtte Michael ta ulønnet permisjon. Vi var ganske fortvilet, og vi ringte selvsagt en haug med barnehager for å høre om de hadde en ledig plass til Aslak. Noe de ikke hadde. 

Det var rundt 7 februar at mamma da kom med forslaget om å ha han på Vannøya, og at kan kunne gå i barnehage der. Dette var noe jeg først ikke vurderte i det hele tatt, men etter en stund så jeg at det var nok den beste løsningen for Aslak. Han er en svært sosial unge, og elsker å være i barnehagen. Så dette var nok en av grunnene til at vi valgte denne løsningen. Om han skulle vært hjemme med meg og diverse barnevakter dagen lang, kunne det nok ha blitt veldig kjedelig og ensformig for han. Så da satte vi i gang hele prossesen med å få han inn i barnehagen på Vannøya.

Han begynte der i midten av februar, og har bodd hos min mor og stefar nå i en måned. Det kjennes utrolig mye lengre ut. Vi kommer utover hver helg, og tar han til byen i ferier å sånn (vinterferie, påskeferie og langhelger). Hver helg vi kommer er det noe nytt han har lært seg, og det ser ut som om han har vokst flere centimeter. Dette er jo selvsagt kjempefint, han har det fint og utvikler seg i et rasende tempo, men.. Som mor og far føles det helt grusomt å gå glipp av alt. Min mor forteller hele tiden om ting som har skjedd, ting han har gjort, og selv om jeg blir fryktelig stolt, så sitter jeg med et stikk i hjertet fordi jeg ikke fikk oppleve det. 

Det positive er jo det at teknologien har jo kommet utrolig langt de siste årene, så vi får se hverandre på videosamtale hver dag. Jeg vet ikke helt om jeg hadde klart dette halvåret uten. I begynnelsen var vi fryktelig redd for at Aslak ville glemme oss, glemme at det var vi som er mamma og pappa. Vi vet jo selvsagt at dette er en irrasjonell frykt, men det er sånn vi følte det. Den frykten har lagt seg veldig siden han flyttet. Han lyser opp å blir ordentlig glad hver fredag bilen vår kjører inn innkjørselen, og han står i vinduet å ler og vinker. Når vi kommer inn skal han vise oss alt mulig, og vi får masse kos! 

Jeg har vel egentlig vært redd for å skrive dette innlegget, redd for å bli dømt. Jeg har ikke fortalt det til så mange heller, men de jeg har fortalt det til har ikke dømt meg, men heller gitt  meg ros for at jeg klarer å ha han så langt unna meg i ukene. Selv om det er utrolig tungt vet vi at det er den beste løsningen utifra situasjonen og valgmulighetene. Så helgene går nå til å prioritere han, så alt annet faller vekk. Selvsagt er det trist å gå glipp av enkelte ting som klassetilsettninger etc, men jeg ville ikke valgt bort tiden med Aslak for noe!

Om jeg sliter med dårlig samvittighet? Ja, jeg gjør nok det. Dagene får jeg til å gå fortest mulig med skolearbeid, trening og mye film og serietitting. En måte å slippe å tenke å savne. Heldigvis er det ikke lenge igjen til lille Aslak er godt plassert hjemme hos mamma og pappa igjen, skolen er ferdig i juni. Vi gleder oss virkelig til sommeren der vi kan være med vår beste skatt HVER dag ♥

Jeg har jo siden før fødselen planlagt babybok. Jeg begynte først med å kjøpe en, som jeg etter en stund oppdaget at jeg rett og slett ikke likte. Etter det kjøpte jeg en ringperm-babybok, genialt! Trodde jeg, helt til jeg fant ut at det var stort sett umulig å finne tak i mer ark enn de som var der. Så NÅ har jeg bestilt ei fotobok hos fotoknudsen, og det kommer jeg til å gjøre de neste 5-6 årene. Jeg skal nemlig ha en bok for hvert år frem til skolealder. Så mange bilder som jeg har av Aslakmin, så e det jo nesten nødvendig!

Boka er 30 x 30 cm, noe som er ganske stort, men da er det jo bedre plass til mer bilder. Jeg kjøpte den når boka var på tilbud, og inkludert 14 ekstra sider, omslag med bilder og frakt kom det på 500,-. Jeg er veldig fornøyd med kvaliteten. Jeg var litt bekymret først siden jeg valgte en bok med vanlig papir fremfor fotopapir, men er som sagt veldig fornøyd.

Det tok veldig lang tid å lage boka, siden jeg valgte design å slik selv. Det var flere forhåndslagde design å velge mellom, men jeg likte ingen av de særlig godt. Så da valgte jeg liksågodt bakgrunn, pynt og plasseringen på bildene selv. 

Hvilke(n) babybok har du valgt?

Som dere ser i overskriften har Aslak fått vannkopper. Det begynte med at han fikk noe som lignet elveblest på lårene to dager på rad, og vi ble jo selvsagt litt redde for matallergi (siden hans far har det). Men i går morges begynte prikkene å dukke opp, og en kjapp telefon til barnehagens hans bekreftet mistanken. Aslak hadde fått vannkopper. Heldigvis ser han ikke ut til å plages noe nevneverdig av det, ingen feber og minimalt med kløe. Vi tok på hvitvask da, siden det sies at de tøker fortere inn da. 

De to nederste bildene viser Aslak sin nye grimase, mamma sin lille søting ♥

Vi hadde en oppgave på skolen for en tid tilbake der ett av spørsmålene var om vi mente det var rett eller galt at foreldre valgte å utsette barna for vannkoppsmitte. Vi har jo ikke utsatt Aslak for det, men jeg tror nok absolutt at jeg ville ha gjort det om han var begynt å nærme seg skolealder. Det er jo greit å bli ferdig med de så fort som mulig, jo eldre, jo sykere. Jeg fikk faktisk to henvendelser fra folk som ville ha smittet barna sine i dag, så da får vi se da, om det blir vannkopper på hun som kom på besøk. 

Mamma er faktisk usikker på om jeg hadde hatt vannkopper, så jeg håper virkelig jeg har hatt det, jeg har virkelig ikke tid til å være sengeliggende en uke.

Har du/ditt barn hatt vannkopper?
Hva syns du om å utsette barna for smitte? 

Nå er det en stund siden sist. Flere av mine lesere har spurt meg om når neste innlegg skal komme, so here it is! 

Det har skjedd så mye den siste tiden, at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, så jeg begynner likesågodt med ferien vi hadde i jula. Vi var på Gran Canaria, og hadde det utrolig fint i to uker. Sol, varme og alt for mye is gjorde virkelig utslag på kroppen. Både negativt og positivt. Det eneste negative var vel egentlig all isen jeg spiste.

Dette var Aslak sin første sydentur, og garantert ikke det siste. Han hadde det så fint i varmen. Vi badet hver dag i enten sjøen bassenget eller rett og slett badekarret på hotellrommet. Siden det var midt på vinteren var det ikke så alt for varmt, det var som en god nordnorsk sommer, og det passet oss helt fint. 

Here are some pictures

Aslak og pappa den første morgenen

fruktfrokost på verandraen

Første møtet med havet

Vi dro nedover på julaften faktisk, og hjem sjuende januar. Nyttårsaften var en veldig spesiell dag, men jeg hadde faktisk ikke med meg kamera. Vi var på stranden å så på fyrverkeriet, og det var rett og slett nydelig.. Aslak la seg til vanlig tid, men vi vekte han i elleve tiden, ga han en brødskive og dro bort til stranda. Vi var jo selvsagt litt nervøs over hvilken reaksjon han skulle ha på de høye lydene, men han var helt hypnotisert over det fine lyset og mønstrene på himmelen. Da fyrverkeriet stoppet ropte han "meir, meir!". Vi måtte stoppe på tur hjem, hver gang noen sendte opp raketter å stå å se til de var ferdige. 

På en måte syns jeg det var merkelig å feire jul i syden, men for å være helt ærlig er det noe av det hærligste jeg har gjort. Første juledag lå jeg å plasket i sjøen, det var strålende sol, og vi gikk barbeint. Like a dream come true ♥

Ja, det var alt jeg hadde for i kveld, jeg holder på å lage fotobok over Aslaks første år, så nå skal jeg fortsette med det. Jeg skal prøve å blogge en del i tiden som kommer, men kan nok ikke love noe.

Kunne du ha tenkt deg å feire jul i syden?

På søndag hadde jeg denne gode og blide 5 måneders gamle gutten med meg i studio. Jeg har aldri vært borti en baby med mer fotoutholdenhet! Vi holdte på i nesten 1,5 time før han mente det var nok. Uansett, her er bidene.

Så nå får jeg bare håpe Tonje og Torgeir blir fornøyde, for de har nemlig ikke sett bildene enda!

Ha en god natt alle sammen ♥

Jeg var på kurs i helga der vi skulle lære litt om portrettfotografering. Personlig syns jeg kurset var rettet for mye inn mot fashion, men ikke dumt å lære litt av det og. Selv om jeg nok muligens aldri blir å ville ønske å ende opp som fashionfotograf. Her er i allefall ett av bildene jeg tok. Jeg tok kun rundt tjue bilder av to forskjellige modeller. Jeg har avtalt med de begge at jeg skal få ta bilder av de ved en senere anledning, men det får vente til etter nyttår, slik at jeg får råd til en MacBook Pro, slik at jeg får se bildene direkte etter de er tatt. 

Siden dett var et kurs så kunne jeg jo ikke ta regi i like stor grad som om det var jeg som hadde shooten. Hadde dette vært i regi av meg ville jeg ha spurt om hun kunne ha bare skuldre, og her holder hun også en reflektor, noe jeg aldri ville bedt henne gjort, siden skuldrene da får en mer unaturlig possisjon. Ellers er Stine en nydelig jente, med et fantastisk hår, så jeg gleder meg til å ta bilder av henne igjen!

Hva syns du?
Burde jeg fortsette å leke meg med portrett av voksne? 

I går hadde jeg denne lille frøkna i studio. Ei bestemt lita førken, hun ville nemlig ikke ha nisselua på, men gud så godt og nydelig humør hun hadde!

Jeg fikk forresten lov til å ta portrettbilder av mammaen hennes ved en senere anledning, noe jeg gleder meg til, for hun har nemlig veldig spesielle øyne. Jeg driver for tiden å prøver ut mine skills som portrettfotograf av voksne, og skal legge ut et bilde senere jeg tok på en workshop. Jeg må bare få tillatelse av modellen først. 

Hva syns du om bildene av nydelige Noor?

På søndag var det ordentlig og deilig vinter ute, og siden Aslak endelig er blitt frisk, kunne vi gå ut. Aslak syns snøen er ganske rar, og kjefter litt når den fester seg til skoene hans, men ler når det faller av. Her er uansett litt bilder fra utetiden vår på søndag.

Dette siste bildet var jeg litt uheldig med. Jeg ba Michael bruke spaden å kaste snøen over han slik at han skulle le å få dette blikket, men jeg rakk ikke å komme meg inn i posisjon og se i søkeren før Aslak sprang videre. Så dette var bare prøveskyten for å se om kameraet var stilt inn riktig. Så nå får vi håpe vi får mer finvær og mer puddersne slik at jeg får tatt det på nytt. For nå er selvsagt vinteren over for denne gang, og regnet har kommet tilbake.

Ha en fin dag alle sammen ♥

Herregud jeg elsker krøller! Søte Maiken har kjempefine krøller, derfor var det ekstra stas å få lov til å fotografere henne. 

Et nydelig søskenpar ♥

Her valgte jeg grå bakgrunn på grunn av den sarte hudtonen til Maiken, og fordi håret hennes ikke kom like godt frem med hvit bakgrunn. på det nederste bildet valgte jeg mørk bagrunn med tanke på at det skulle være svarthvitt, jeg syns det skaper en slik fin kontrast mellom lys å skygge på slike bilder.
Hvis dere ønsker kan jeg godt komme med et eksempel på de to forskjellige bakgrunnene. Jeg kan sikkert komme med litt redigeringsinfo også.

Kunne du tenke deg at jeg kom med begrunnelser og eksempler på hvorfor jeg tar de valgene jeg gjør?
Kunne du tenke å få litt redigeringsinfo/tips?